Død Og One Three Hill

I dag så vi hamlet med Mel Gibson.
Ikke nokk med at jeg tenker på døden hver dag, så faller alle som små fluer av en SKITLORT i den filmen. Jeg har det fælt. Filmen var elendig, eller skuespillet som det så fint heter da. Kanskje litt på grunn av alt som har skjedd i det sisste. Jeg føler at alt handler om død og begravelse for tiden. Merker det sikkert litt ekstra siden jeg tenker på det hele tiden.

Litt merkelig, når du har mistet noe du vil ha, ser du det hele tiden rundt deg. Når du slår opp med typen, ser du alle forelskede par som sitter rundt deg og kysser hele tiden, på butikker, i gata, på film, skola og til og med på tv! Er du lei deg så er alle andre så forbanna glad! alle går å ler overalt! humpf!

Okei! Der var klagingen over for i dag! Må bare få si hvor hærlig jeg føler at livet er når jeg ser på One Three Hill, jeg føler meg i live! Gøeder meg sånn til neste lønningssjekk når jeg får kjøpt alle sesongene,det er kommet 5 ut men de sender den 6 på amrekanske kanaler nå. Så for å få stilnet nyskjærrigheten må ty til litt drastiske tilltak for å få tak i episodene. Ikke alle er like lovlige!

Akkurat nå har jeg ikke tid til å skrive mer, kommer en lang avhandlig i morgen om One Three Hill, I promise!
Off til å legge fliser til mammaen til Simen:D hun er snill!

Free-IQTest.net - Free IQ Tests

DRITTHELG!

Fredagen startet bra, bra og så evig bra. vi var på en liten intimbursdagsfest til Stian Selejås som ble 20 år! på lørdag, hipp hipp hurra! Vi var til Tommy Hansen, ca 10stk. Har ikke vært på en så koselig fest på kjempelenge. Jeg dansa, lo og sang masse. ble svett, faktisk. Men da var det bare å skifte å begynne påan igjen. Det var godt å slå seg løs, alle drakk men ingen ble kanon, deilig.

Lørdagen derimot, jeg hadde det bra helt til jeg satte meg ned på do dagen derpå. Føltes ut som om jeg var spylt ned 5 ganger på rad og blitt spytta på. Det hang på veggen, et stoooort oppslag, de samme ordene. Tankene fløy av sted, videre og videre inn i det triste: "hvis du var en tåre i mitt øye, ville jeg ikke gråte med fare for å miste deg", det var det jeg hadde skrevet på magneten han hadde på kjøleskapet. Jeg lagde det når han fikk slag. Første gang jeg besøkte han på sykehuset så han bra ut, og bedre ble han. Han ble full av følelser, sa ”Helena, du veit at han far e gla i d å han isak?”, jeg satt med ryggen til og hadde aldri hørt han si det før. Jeg hadde alltid bare visst det. I sjokk sa jeg: ”Japp, veit. E e gla i d og” uten å snu meg. Gud som jeg angrer. Tenkte på det hver gang jeg var på besøk. "I dag skal jeg si det". Jeg ville jo bare si det, si det høyt så han visste. Nå er det forseint. Jeg kom tilbake til virkeligheten. Skvatt ut av mine egne tanker. Jeg ble trist, kroppen ble gele og jeg måtte gråte masse. Mer en masse faktisk, forferdelig. Jeg tok meg sammen og gikk ut, gikk rundt og vandra i huset til besteforeldrene til kjæresten min. Det var skummelt, spennende og trist. Enda jeg ikke var i huset hans så fikk jeg alt til å koble seg til han.

Jeg gikk rundt og vandra som et spøkelse resten av helgen, var ikke meg selv i det hele tatt.

I dag skal jeg dra på kirkegården, prate, legge ned en rose. Det er godt å prate med far, man kan føle at han er der.

jeg elsker denne musikken! hjertet hammrer, jeg føler en rush og får adrenalinkikk!!

Skillet - whispers in the dark

For en dag

I dag er jeg lei, har ikke trent på superlenge, en uke faktisk!
Jeg vil hjem og norsk er kjedelig, i alle fall i dag. For min del er skrivedagen best, får øve meg på å skrive, lytte til musikk og leve meg inn i min egen verden.

Nå for tiden er det mye som skjer i livet mitt. Lillebroren til Simen, kjæresten min hadde bursdag på søndag, åh som jeg forguder den gutten. Storebroren har fått en gutt som skal hete Storm Andre, noen som gjør at jeg har blitt liksomtante. Jeg blir glad! I tilegg skal kjæresten min også bli storebror snart, da blir de 7 søssken. Søsskenbarnet mitt har nettopp fått en datter ved navn Tora og tanta mi skal ha baby i desember! For å si det mildt, det er mye på en gang. Jeg tror folk lider av babydilla for tiden, alle rundt meg og de som er like gammel som meg skal jo ha eller har fått!

Jeg for min del setter utdanning fremmfor "ruging", vil tillby mitt barn det beste av det beste. Min unge skal ha det han trenger, en far og et fint tak over hodet. Jeg er også veldig opptatt av å ha inntekt mens jeg går hjemme. Mye av min mening kommer nok helt sikkert fra min egen barndom, mamma fikk meg som 18 åring, ikke helt planlagt. Ingen av foreldrene mine var ferdig utdannet og pappa dro da jeg var 3. Vi hadde trange tider, ikke at jeg har lidd noe nød, men jeg vil slippe alt det hodebryet som mamma hadde. "Har vi nokk brød, melk, mat til i morgen?"

Nei jeg satser på utdanning.

Men men, i dag skal jeg hjem å leke husmor, vi skal vaske hele stua, badet og soverommet. Så skal jeg trene. Kan nesten ikke vente til jeg får legge meg sliten og nydusja i rene sengeklær! beste følelsen som finnes.

Korset

I dag måtte jeg krype til korset, jeg har nemmelig glemt av bursdagen til min egen lillesøsster ida Østby Mosling! Hun ble 6 år 4.oktober, jeg beklager.
Når jeg ringte henne i dag sa hun bare;"det gjør ingenting om du glemte burstagen min:D" med sin søte oslodialekt. Åh som jeg savner dem, har nemmlig en bror der nede på 8 år, han blir 9 år i januar, sist i janur. Han heter Espen Østby Mosling, og er noe med det skjønneste jeg vet.

Alt er rart i min familie, jeg har tre søssken, men han som bor hjemme betyr likosm mest, vet ikke helt jeg. Er det fordi jeg lærer meg å kjenne han best? vi er jo sammen dag inn og dag ut. Alikevell så føler jeg en sterk tyillknytning til de andre to, jeg er redd for dem og tenker ofte på dem. Når jeg er der nede føles det ut som om at vi aldri har vært fra hverandre, er så ufattelig godt at de husker meg, og ikke er redd meg eller sjenert når jeg kommer på besøk. Er akkurat 1 år siden jeg var der nå.

Savner dere.

Gudrunn, min eldste fisk på 4 år er blitt syk. Noen av dere som vet hva en stor hvit flekk midt på siden betyr? Jeg er redd.

Her er foresten brevet jeg skrev til far, for dere som har lest resen av bloggen min nevnte jeg at jeg skulle legge det ut, så her er det:

Kjære far,
takk for den du var,
den du er,
og den du alltid kommer til å være.
takk for alle gode ord,
og stunder du har latt meg få ta del i.
Jeg savner deg mye,
hver dag som går er annerledes.
Hytta, syndby, engan.
Ingenting er likt.

Jeg minnes da vi fisket,
vi måtte være stille, høre på vannet.
Dætta satt ved vannkanten å så på.
det var alltid like spennende, ville fisken bite?
Om det ble fisk bar det alltid tilbake på hytta for å grille.
Det var alltid godt, du var alltid i strålende humør.
Hytta var det fineste stedet, der du lærte meg masse,
Hvor man skulle hente vann, hvordan kappe ved med øks, beising, skigåing og mye mer.
Vi spilte kort, spiste masse godter og koste oss.

Hjemme på syndby var det alltid noe å gjøre,
Rake, klippe gress, luke, hente ting i fryseren.
Du lot oss alltid få sitte i trillebåren når du skulle tømme løv.
Jeg savner det, savner til og med de små ting som å grave mark.
Jeg savner at du var redd for meg, at du passet på meg, man må alltid huske å gå bak gressklipperen.
Da vi dro i bassenget gang etter gang for at jeg skulle lære meg å svømme.
Latteren din da du kom for og plage meg, stakk meg litt i siden.
Da jeg ertet mor, stengte for skap og døråpninger, kleip henne i låret og i sida,
Hun ropte ”TOOOOR” og du bare lo.
Alt er så godt å tenke tilbake på, du var så god, dine klemmer, optimisme og smil.

Du lærte meg masse, mer enn jeg noen gang kunne håpe på, du har betydd mye for meg, vært som en pappa i de stunder jeg har trengt det. Du var alltid der.
Jeg kommer alltid til å spørre om hjelp, råd, ønske at du var der, og jeg håper du vet.
Du er i mitt hjerte, i våre hjerter, der du alltid vil høre hjemme.

Høstferien!

3. oktober startet det vidunderligste av det vidunderligste, nemmelig ferie! En hel uke med velfortjent høstferie. Det første jeg bega meg ut på var en Arvidsjaure tur sammen med Simen, Tommy og Martine. Må få påpeke at det var jeg, Helena Guttormsen Mosling som ringte helt til resepsjonen på camp gielas i Arvidsjaure for å bestille hytte, å dette helt alene! Etter at jeg hadde klart dette (på bursdagen til stefaren min) sprang jeg inn i stua og ropte ”JEEEEEEEESSS”. Noe som ble ekstremt flaut da jeg raskt oppdaget at vi hadde fått masse kaffegjester som satt og lo. Hjelp.

Etter en stor diskusjon om vi skulle ha en eller to biler startet vi turen mot feriemålet. Det ble en bil, til min store ergelse. Vel fremme spiste vi på frasses og sov, vi måtte jo være opplagt til neste dag. Kl 09.00 lørdags morgen bar det opp av seng, lage frokost, stekt egg og bacon. Før en lang dag med shopping, Simen og Tommy var aller mest opptatt av polarisforhandleren og systembolaget. Vi var også en laaaaang tur innom dollar store, der det fløy over tusen kroner på alt fra blomsterpotter til bilvask. Ikke nokk med det måtte vi en tur dagen derpå også, da fløy det dobbelte ut av vinduet. Jeg simpelthen elsker den butikken. Alt koster 10,20,30 og oppover, masse er også ”2 for 10”. Etter en lang dag med shopping på lørdag leide vi oss firehjulssykler, gleden var stor og vi storkoste oss, vell, dette varte så lenge som 5 minutter, før Simen rygget rett i meg og hele dekket vrengtes. Jeg og Simen tok oss også en tur innom badelandet på søndag, var utrolig koselig. Man blir som et lite barn i vannet. Med stappet bil og fire trøtte ungdommer dro vi hjemover. Var godt og endelig få sove i sin egen seng igjen.

Resten av ferien har jeg egentlig ikke gjort så mye, tror jeg var rimelig utslitt ettersom at jeg ikke våknet før halv to nesten hver dag, men allikevel klarte å sovne igjen nesten før 12 på kvelden. Eneste på torsdagen jeg var en liten tur innom Bodø, der tok jeg hull i tungen, fryktelig vondt! Caroline satt å så på, tror ikke at hun vil ta hull der på en god stund. Kjøpte meg også to par nye sko, siden mine var hull i hele hælen, og ikke spesielt fine å se på. Ble superfornøyd.

-hilsen et par glade føtter.