DRITTHELG!

Fredagen startet bra, bra og så evig bra. vi var på en liten intimbursdagsfest til Stian Selejås som ble 20 år! på lørdag, hipp hipp hurra! Vi var til Tommy Hansen, ca 10stk. Har ikke vært på en så koselig fest på kjempelenge. Jeg dansa, lo og sang masse. ble svett, faktisk. Men da var det bare å skifte å begynne påan igjen. Det var godt å slå seg løs, alle drakk men ingen ble kanon, deilig.

Lørdagen derimot, jeg hadde det bra helt til jeg satte meg ned på do dagen derpå. Føltes ut som om jeg var spylt ned 5 ganger på rad og blitt spytta på. Det hang på veggen, et stoooort oppslag, de samme ordene. Tankene fløy av sted, videre og videre inn i det triste: "hvis du var en tåre i mitt øye, ville jeg ikke gråte med fare for å miste deg", det var det jeg hadde skrevet på magneten han hadde på kjøleskapet. Jeg lagde det når han fikk slag. Første gang jeg besøkte han på sykehuset så han bra ut, og bedre ble han. Han ble full av følelser, sa ”Helena, du veit at han far e gla i d å han isak?”, jeg satt med ryggen til og hadde aldri hørt han si det før. Jeg hadde alltid bare visst det. I sjokk sa jeg: ”Japp, veit. E e gla i d og” uten å snu meg. Gud som jeg angrer. Tenkte på det hver gang jeg var på besøk. "I dag skal jeg si det". Jeg ville jo bare si det, si det høyt så han visste. Nå er det forseint. Jeg kom tilbake til virkeligheten. Skvatt ut av mine egne tanker. Jeg ble trist, kroppen ble gele og jeg måtte gråte masse. Mer en masse faktisk, forferdelig. Jeg tok meg sammen og gikk ut, gikk rundt og vandra i huset til besteforeldrene til kjæresten min. Det var skummelt, spennende og trist. Enda jeg ikke var i huset hans så fikk jeg alt til å koble seg til han.

Jeg gikk rundt og vandra som et spøkelse resten av helgen, var ikke meg selv i det hele tatt.

I dag skal jeg dra på kirkegården, prate, legge ned en rose. Det er godt å prate med far, man kan føle at han er der.