"Å HÆRREGUD, BILEN DIN ER JO FRA 80- tallet!!!"

I dag fikk Simen seg ny scooter, hva jeg synes om saken kan vi la være usagt.
Mitt mål med denne posten er forøvrig å få klarhet i en ting:
Hvorfor gjør nye ting oss mer lykkelig enn de gammle vi allerede har, og som faktisk enda fungerer?
Hva er det som gjør at vi hele tiden lengter etter ting som kan gjøre oss lykkelige?
Skinnende nye ting, helst nyere enn det våre aller beste venner allerede har.
Nei, det går ikke ann å komme med en gammel nokia nå til dags, nå må man ha 8mpx å widescreen for å imponere.

"Å HÆRREGUD, BILEN DIN ER JO FRA 80- tallet!!!"
Ehm, ja, faktisk så er den det. Jeg er jo student for guds skyld, prøver å skrape mine få kroner til bensinen denne bilen trenger. Jeg har da vell ikke råd til en 2009 modell med alle de smoothe detaljene. Skal ikke lyve å si at jeg ikke ville likt det, men mine penger rekker ikke. Jeg står stuck med 80 tallsbilen min, en bil som aldri svikter meg når det er 25 minus eller 40 varmegrader. Jeg har krærsja, knust frontruta, å ja det som værre er, en ny bil ville ikke gått en kilometer med alle de skadene min kjære blikkboks har. Den er god nok!

Jeg har også tatt min del av kaka. Jeg har en flunkende ny Sony Ericsson C902.
Jeg liker nye ting, skinnende ting, ting som ingen andre har.
Men hvor lenge varer dette? etter et par uker har alle den nye mobilen og tre til er kommet ut på markedet. Hva er da spesielt med den flunkende nye telefonen du betalte flesk for? Ingenting, på et par uker er den blitt til en helt normal telefon som man ser i alles hender. Du fikk leve i glansen i to uker, så var det over.

Bortkastede penger.
Et fengslende miljø der du må bruke dine sisste sparepenger på å få to uker i glansen om å være den "populære".