Korset

I dag måtte jeg krype til korset, jeg har nemmelig glemt av bursdagen til min egen lillesøsster ida Østby Mosling! Hun ble 6 år 4.oktober, jeg beklager.
Når jeg ringte henne i dag sa hun bare;"det gjør ingenting om du glemte burstagen min:D" med sin søte oslodialekt. Åh som jeg savner dem, har nemmlig en bror der nede på 8 år, han blir 9 år i januar, sist i janur. Han heter Espen Østby Mosling, og er noe med det skjønneste jeg vet.

Alt er rart i min familie, jeg har tre søssken, men han som bor hjemme betyr likosm mest, vet ikke helt jeg. Er det fordi jeg lærer meg å kjenne han best? vi er jo sammen dag inn og dag ut. Alikevell så føler jeg en sterk tyillknytning til de andre to, jeg er redd for dem og tenker ofte på dem. Når jeg er der nede føles det ut som om at vi aldri har vært fra hverandre, er så ufattelig godt at de husker meg, og ikke er redd meg eller sjenert når jeg kommer på besøk. Er akkurat 1 år siden jeg var der nå.

Savner dere.

Gudrunn, min eldste fisk på 4 år er blitt syk. Noen av dere som vet hva en stor hvit flekk midt på siden betyr? Jeg er redd.

Her er foresten brevet jeg skrev til far, for dere som har lest resen av bloggen min nevnte jeg at jeg skulle legge det ut, så her er det:

Kjære far,
takk for den du var,
den du er,
og den du alltid kommer til å være.
takk for alle gode ord,
og stunder du har latt meg få ta del i.
Jeg savner deg mye,
hver dag som går er annerledes.
Hytta, syndby, engan.
Ingenting er likt.

Jeg minnes da vi fisket,
vi måtte være stille, høre på vannet.
Dætta satt ved vannkanten å så på.
det var alltid like spennende, ville fisken bite?
Om det ble fisk bar det alltid tilbake på hytta for å grille.
Det var alltid godt, du var alltid i strålende humør.
Hytta var det fineste stedet, der du lærte meg masse,
Hvor man skulle hente vann, hvordan kappe ved med øks, beising, skigåing og mye mer.
Vi spilte kort, spiste masse godter og koste oss.

Hjemme på syndby var det alltid noe å gjøre,
Rake, klippe gress, luke, hente ting i fryseren.
Du lot oss alltid få sitte i trillebåren når du skulle tømme løv.
Jeg savner det, savner til og med de små ting som å grave mark.
Jeg savner at du var redd for meg, at du passet på meg, man må alltid huske å gå bak gressklipperen.
Da vi dro i bassenget gang etter gang for at jeg skulle lære meg å svømme.
Latteren din da du kom for og plage meg, stakk meg litt i siden.
Da jeg ertet mor, stengte for skap og døråpninger, kleip henne i låret og i sida,
Hun ropte ”TOOOOR” og du bare lo.
Alt er så godt å tenke tilbake på, du var så god, dine klemmer, optimisme og smil.

Du lærte meg masse, mer enn jeg noen gang kunne håpe på, du har betydd mye for meg, vært som en pappa i de stunder jeg har trengt det. Du var alltid der.
Jeg kommer alltid til å spørre om hjelp, råd, ønske at du var der, og jeg håper du vet.
Du er i mitt hjerte, i våre hjerter, der du alltid vil høre hjemme.