Lengsel

Hvorfor er det under høytider, koselige høytider der du skal ha det bra at savnet av noen som er oss kjær når oss igjen?

Glede blir byttet ut med savn og sorg. i stede for å nyte det man har nå, savner man det man ikke har og blir sittende der i en evig mørk sirkel og tenke; "Tenk om" og "en hvis". Savnet blir ikke mindre, tvert imot. Det vokser seg stort og gigantisk. Til neste år vil man huske denne jula forbundet med sorg og savn. Ettervhert blir hver jul forbundet med sorg, og gleden med å feire blir borte.

Hvorfor feirer vi jul egentlig.

Julen min er ødelagt men jeg har bestemt meg for å feire den for å hedre far. Det var min og fars høytid. Det var oss om masse.

Jeg føler for å rope høyt, høyere en trær og fjell.
Jeg vil rope helt til månen.
Jeg vil rope ut min smerte.

Bare for en dag

Her sitter jeg, har enda ikke gjort prosjektet. Føler meg litt stresset egentlig, bare litt. bruker ikke la stresset presse meg, men vet at jeg har arbeid i morgen ettermiddag.

Om bare noen kunne komme å fjærne skola, stresset med skola.
Bare for en dag.

SKJEMMES

Jeg burde skjemmes. Ikke bare over en ting, men over masse!

For det første har jeg ikke skrevet i loggen på evigheter. Men i dag kom det pluttselig en stor trang! Jeg følte at jeg bare MÅTTE skrive i bloggen! Den er faktisk blitt en stor del av meg, nesten som min bedre halvdel. Og jeg bare, glemmer den bort!
Unnskyld til deg min kjære blogg <3

Det andre jeg bør skjemmes over er torsdagen. Det var fest på saksenvikhuset, en stor tradisjon for hele skolen. Jeg tenkte at jeg for en gang skyld skulle stikke innom en fest som praktisk talt hele skolen var på. Ta meg noen drammer, komme litt i siget, for så å dra hjem i ca. 12 tiden, slik at jeg klarte å dra på skoleavsluttninga på fredag.

Men når blir noe egentlig som man vil? i alle fall når det gjelder fest?

Vell.. for å si det slik så var jeg ikke hjemme før halv fire på natta, full og ekstremt sliten. Jeg hadde dansa, masse! Rett og slett vrikka rompa fremfor hele skola.

SAAAAAVE ME!

Intimpiercing!

Jeg er glad og sliten.
På fredag fikk jeg på plass min etterlengtede intimpiercing. Har en enorm følelse av at jeg er hel. Men den følelsen får jeg hver gang jeg tar en piercing, så det går vel ikke mange uker før jeg begynner å planlegge den neste. can't wait!

På samme tid som at denne lykkerusen finner sted er jeg sliten. jobba 14 timer i strekk på søndag, noe jeg i dag kjenner at det ble for mye. Jeg vil hjem å sove!

Har foressten barbert leggene nå!

Jeg er bizzar!

Jeg hater herved megselv.
Her sitter jeg en onsdags kveld, utslitt, nybada og med en mage full av godteri.
jeg har herved sluttet å spise vanlig mat, jeg spiser bare godter!
I tillegg drikker jeg vikingfjord, på en ONSDAG! Jeg trenger hjelp!
Har verdens sørrste og teiteste naturfagprøve i morgen om radioaktivitet, men øver jeg? nei! jeg er for opptatt med å pakke kroppen min full av unødvendige slikkerier og ALKOHOL, føler meg som en øldrikkende mann, en sånn en med stoor mage!

Midt i alt dette lurer jeg faktisk på hva som gjorde at min sti gikk i helt feil rettning! Jeg har sklidd ut av dagens samfunn, er blitt en øldrikkende mann. Mann, faktisk. Ja, for jeg fiser, raper, har ølvom og sitter i sofan hele dagen. Jeg har sluttet med alt som heter rydding, og lytting. Alt jeg har igjen er min kroppslige hygiene, eller litt av den, har ikke barbert leggene på over en mnd. Hårene er faktisk blitt så lange at Simen sa, hmmm, nå kjennes det ikke ut som om at du har hår en gang.

Er faktisk så ille nå at det er vell like før jeg begynner å klø meg i ræva og! heldigvis tror jeg det blir enda en stund til:)

jeg burde skjemme, jeg elsker min musikk<3

Holding on to what i'm feeling.

Sjokkskada!

I dag har jeg lidd av sjokk. Dro på skolen kl halv 8, men måtte gi meg og skulka de to stakkars timene vi hadde etter mat, ja du leste rett, kun tre timer i dag å enda kom jeg meg opp til første time. Stolt.

De sisste dagene har jeg fått flere beskjeder og mer å tenke på en hjernen min kan takkle, så den gikk i shutdown i dag.
I går var den verste dagen, først var det så vidt jeg slo opp med kjæresten min, for jeg takkler ikke drikking. Angst. Deretter fikk han beskjed om å dra på arbeid i Sjomen så han kommer ikke hjem før fredag, pluss at han har bare dekning noen få timer om dagen. Vi fikk ikke prata ferdig. Da familien min kom hjem seint på kvelden fikk jeg vite masse om mamma som jeg egentlig ikke hadde godt av, jeg er urolig.

Alt dette førte til null søvn i natt, jeg er sliten i dag. For å gjøre dagen i dag perfekt fant jeg den ene av mine kjære små (akvariefiskene) halveis oppspist, den har ingen hale, men lever fremdeles. Akvariedamen på butikken sa at jeg måtte legge den i et sykehusakvarium. noe jeg har gjort. NOEN HAR SPIST PÅ FISKEN MIN! jeg måtte gråte litt. Livet er for mye noen ganger.

I dag har jeg funnet ut at uannsett hvor lei jeg er av kjæresten min så trenger jeg han. savner han i slike tillfeller. han er god til å trøste!